Finne meg selv

Jeg starter noen dager med å lese dikt og skrive. Jeg kan ha behov for å komme i kontakt med meg selv. Særlig om nettene har bestått av våkne perioder og kroppssmerter. Her kommer et av diktene jeg leser. Det er skrevet av Mary Oliver og heter Morning poem.

Every morning
the world
is created.
Under the orange

sticks of the sun
the heaped
ashes of the night
turn into leaves again

and fasten themselves to the high branches–
and the ponds appear
like black cloth
on which are painted islands

of summer lilies.
If it is your nature
to be happy
you will swim away along the soft trails

for hours, your imagination
alighting everywhere.
And if your spirit
carries within it

the thorn
that is heavier than lead–
if it’s all you can do
to keep on trudging–

there is still
somewhere deep within you
a beast shouting that the earth
is exactly what it wanted–

each pond with its blazing lilies
is a prayer heard and answered
lavishly,
every morning,

whether or not
you have ever dared to be happy,
whether or not
you have ever dared to pray.

• Hvordan skapes vår morgen? Er vi med på å skape den eller lar vi det som skjer skje? Hva gjør du for å bidra til og skape din dag?

• Hva tenker du om setningene - whether or not
  you have ever dared to be happy,
  whether or not
  you have ever dared to pray.

  Krever lykke, glede og bønn at vi må våge? Kan hende tenker vi at vi ikke fortjener å være glade og å oppleve lykke?

• Skriv et dikt hvor du bruker disse ordene - liljer, glede, lykke, be, jorden, våge, morgen og ønsker. Om du vil bruke de engelske ordene - gjør det.

Lykke til!