Hestene står i regnet
Skriving kan være terapi. Å lese dikt og skrive om hva som skjer inne i deg når du leser kan også være terapi. Når jeg leser, om det er dikt eller noe annet, så samler jeg på ord eller setninger. Det som får meg til å stoppe opp. For å le litt eller kanskje også gråte. Når ord og setninger får meg til å stoppe opp blir jeg en stund med disse. Kjenner litt etter hva det er som får oppmerksomheten min. Det kan være noe jeg er uenig i eller noe som er vakkert skrevet.
Så her kommer et dikt og etter diktet kommer noen spørsmål som jeg håper du får lyst til å gjøre noe med. Om det er kun å reflektere eller også skrive litt.
Så les diktet sakte inni deg. Les det så høyt og sakte. Tenk deg at du skal fortelle noen om hva dette diktet gjorde med deg. Du kan reflektere eller skrive.
Hestene står i regnet - Astrid Hjertenæs Andersen
Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell, som her.
Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme,
sitrende av fromt begjær.
Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
Spørsmål til skriving eller refleksjon:
ta deg litt tid til å kjenne etter hva diktet gjorde med deg
sett stoppeklokken på 10 minutt og skriv. Bare skriv. Om det stopper opp - gjenta siste setning til det igjen dukker opp ord.
hva gjør du for å stilne tanker og uro? Kunne du stått i regnet?
hva ble du oppmerksom på når du leste?
les det du har skrevet. Oppdaget du noe der?
Lykke til og gi meg gjerne en tilbakemelding på hvordan dette var.
