Status

Når vi møter andre som vi aldri har møtt, eller møter igjen noen som det var lenge siden vi så. Da kan samtalene gå sånn her;

Hvor bor du?

Hvor gikk du på skole?

Hva jobber du med?

Noen av spørsmålene blir stilt i ren nysgjerrighet, men noen kanskje for å finne ut av hvilken status du har. Om du vokste opp i sentrum av en by, var det da på den “rette” eller den “gale” siden? Det samme også ifht hvilken skole du gikk på og hvilken jobb du har.

Jeg stiller ofte de spørsmålene selv uten å tenke over hva det kan gjøre med den personen jeg spør. Eller hvilke svar jeg gir når jeg får spørsmålene. Tenker jeg da over hvor jeg vokste opp, hvilken skole jeg gikk på og om jobben min har noe å si for hvilken status jeg har?

For voksne er status basert på hva vi har oppnådd her i livet. Hva vi har tilegnet oss. Hva er det som gir oss status i livene våre, og hvor mye tenker vi over det?

Jeg har status, eller ikke status, basert på utseende mitt, vekten min. hvor jeg bor, hvilken utdannelse jeg har osv. Når vi begynner å merke et behov for å markere vår status - hvor kommer det fra? Hva skjer inne i oss?

Vår virkelige status er at vi er mennesker som lever, lider, elsker og som dør. Det er den eneste statusen som teller.