En tid for å være trist?
Min sommerferie nærmer seg slutten. Noen har allerede startet på jobb og noen har fortsatt noen dager hvor de kan nyte sensommeren.
Blir du lei deg når ferien er over eller opplever du det greit å starte på jobb? For meg kjennes det helt greit ut å starte på jobb om litt, men innimellom kan jeg kjenne på en sorg over at nok en sommerferie er over. Fikk jeg gjort alt jeg hadde lyst til? Fikk jeg lest alle bøkene jeg hadde tenkt? Mye av tristheten kommer noen ganger også av at jeg sammenligner min ferie med noen annens. Noen som har ligget i hengekøye ved et vann og forteller om hvor fantastisk det var. Eller de som har besteget fjelltopper og vist fram vakker utsikt. Noen som har gjort det jeg ikke kan eller får til. Da kommer tristheten. Selvom jeg er fullstendig klar over mine egne svakheter.
Alle vil oppleve å bli triste flere ganger i løpet av livet. Det er en del av det å leve. Tristheten kan kjennes kvelende ut. Eller som et stein i skoen du ikke blir kvitt uansett hvor mange ganger du forsøker å riste den ut. Slitenhet som ligger å vaker i bakgrunnen av alt du gjør. Truer med å trekke deg ned sammen med seg. Ned i et sort hull eller den lager urolig og overveldet kropp. Vi mennesker liker ikke å være triste. Vi gjør det vi kan for å unngå den ekle følelsen. Tanker som “jeg liker ikke denne følelsen” blir til “jeg vil ikke ha denne følelsen” videre til “jeg burde ikke ha denne følelsen” til “det er noe galt med meg fordi jeg har denne følelsen”. Jeg er feil!
Istedenfor å kjempe imot kan vi heller ta i mot tristheten. Ta en være trist dag. Lytte til trist musikk. Gråte. Sove. Se gjennom gamle bilder. Gråte. Sove. Danse til trist musikk. Gråte. Sove. Gi deg selv rom til å være trist. Følelser er ikke farlige og ofte når vi forsøker å late som de ikke er der vil de forsterke seg. Så ta en vær trist dag. Og si til deg selv at i morgen er en ny dag. En dag man kan starte med nye ark. Som i Alf Prøysen sin sang , “Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står. Med blanke ark og farjestifter tel. Og da kan du rette oppatt ælle feil i frå i går……”
