Nyttig……..

Jeg er glad i å skrive og å lese bøker. Det gir meg så mye glede. Jeg har gått flere skrivekurs og er sertifisert skrivecoach. Allikevel oppdager jeg til tider at en stemme inni meg sier - er dette nyttig bruk av tiden din? Hva skal du bruke denne skrivingen til? Ergo - tiden min må brukes på noe nyttig.

Hva er nyttig bruk av tid og hvorfor kjenner jeg på denne følelsen? Min tanke er at dette er et etterslep fra langt tilbake i tid. Noe som mine forkvinner har gitt videre til kvinnene i min familie. Det man gjør skal være til nytte. Enten i form av bedre lønn eller en annen jobb. Å gjøre noe kun for kos eller glede er noe man bør gjøre mindre av fordi det ikke er nyttig. Det skaper ikke noe inn i en familie.

Når denne tanken dukker opp blir jeg like irritert og frustrert hver gang. Jeg vet at den lever inne i meg, men allikevel klarer den å vippe meg av pinnen når den dukker opp. Jeg har forsøkt å akseptere at den er der og da trekker den seg raskere tilbake, men noen ganger klarer jeg ikke det. Da blir tanken og jeg gående rundt i ring og debattere hvordan jeg bruker tiden min.

Kan virkelig tankegods fra langt tilbake i tid dukke opp i meg over hundre år etterpå? Jeg tror det. Jeg tror at mine formødre har slitt og slitt for å overleve. Alt de har gjort skulle være til nytte for mann og barn. De selv kom i annen rekke. Jeg vil tro at det å pleie egne hobbyer ikke var veldig vanlig. Om de strikket, heklet eller broderte, så skulle det være til nytte for noe. Nye klær, reparering av klær, nye duker osv. Laging av filleryer. Alt skulle være til nytte. Dette tankegodset har de gitt videre til kvinnene etter dem. Og så har det endt opp i meg.

Jeg håper at denne sirkelen ender med meg. At jeg har klart å bryte dette mønsteret.

Har du tanker og mønster som er der fra langt tilbake i tid? Bærer kvinnene i din familie på noe gammelt tankegods du kunne tenkt deg å bli kvitt?